|
| |
Kompendier for de russiske sivile
Essensielt:
Bakgrunnsinfo
Sivile rolletyper
På laiven vil vi dele sivilistspillerne inn i to hovedgrupper; arbeidere og
familiemedlemmer. De av spillerne som er i normalt god form blir arbeidere og
må regne med en del fysiske strabaser som vedhugging osv, mens de av spillerne
som av ulike grunner bør slippe lettere unna denslags blir familiemedlemmer -
gamle, barn, syke, og andre roller som man ikke forventer et hardt dagsverk av.
Menn og kvinner er helt likestilt når det gjelder hvem som kan gjøre hvilket
arbeid. I tillegg vil de fleste sivile rollene ha en posisjon i sin 'familie'.
Flere av rollene enn vanlig vil ha alkoholproblemer!
Kostymer
Bildet er tatt rundt 1910.
Det sivile russiske tøyet kan grovt sett deles opp i tradisjonelle og
'moderne' plagg. I og med at det er krig kan tøyet godt være slitt og lappet,
eller til og med være opprevet - det kommer helt an på rollen. Bruk gjerne
friske farger.
Russiske klesfabrikker brukte ofte kunstig pels på billigere plagg; russerne pleide å kalle
dette 'fiskepels'...(altså ikke fuskepels!)
Tradisjonelle plagg:
- linskjorte med midtflappen litt til siden, "Kosovorotka" (herreplagg)
- linserk med brede skulderstropper, "Sarafan" (kvinneplagg) (alltid brukt
sammen med bluse)
- bomullsbluser med rund hals, "Rubahka" (kvinneplagg)
- pels øreflapplue med flat topp, "Ushanka" (herreplagg) (det var pinglete å slå
ned øreflappene...)
- høye lærstøvler
- høye filtsko, "Valenki"
- ullsjal (kvinneplagg)
- forkle med buet nedrekant (kvinneplagg)
- ullvotter
Moderne plagg:
- myk skyggelue
- trøye
- frakk
- gummistøvler; svarte, mørkegrønne, mørkebrune er alle ok.
Et par tips:
- En middelalder-linskjorte er enkel å forkle som kosovorotka, ved å feste et
smalt tøystykke foran (gjerne rødt eller svart) som har den ene langsiden
nedover midt på skjorta.
- En sarafan er veldig lik en vikingkjole, minus de store spennene
- Enkle skjørt er ikke å skilne fra kjoler så lenge en blue bæres utenpå.
Russland fra 1917 til 1941
1917 - Kommunistrevolusjonen. Tsaren og hans familie henrettes. Russland slutter
fred med Tyskland og avslutter 1.verdenskrig for sin del.
1918 - Den tre år lange borgerkrigen starter.
- En voldsom klappjakt på kirkesamfunnene startes. Prester og munker tortureres
og henrettes, kirker og klostre brennes.
- Stalin og hans folk tar makten i kommunistpartiet. Alle andre politiske
grupperinger, spesielt trotskyistene, utraderes.
1922 - Sovjetunionen dannes.
1924
- Lenin dør.
1930 - Stor jordbruksreform; storbøndene og motstanderne av reformen utryddes,
og gårdene omgjøres til kollektiv der bøndene blir bare ansatte.
Jordbruksproduksjonen fallar katastrofalt og et tiår med stadige sultperioder i
mange områder av Sovjetunionen startes.
I denne perioden
- Russland angriper og okkuperer store deler av østeuropa, og insetter
marionetteregjeringer. Moskvaprosessene.
1932 - Stalin utrydder store deler av landets offiserer i frykt for at de skal
foreta kontrarevolusjon.
1935 - Ny stor jordbruksreform. Bøndene får lov til å eie et mål jord hver og
dyrke hva de vil der, noe som får slutt på sultkatastrofene.
1939 - Russland og Tyskland inngår gjensidig ikkeangrepsavtale, deretter
angriper og okkuperer de hver sin avtale del av Polen.
1941 - Tyskland angriper Sovjetunionen, befrir den delen av Østeuropa som
russerne har okkupert, og kommer langt inn i selve Russland på kort tid.
Leningrads 900 dagers beleiring innledes.
Det russiske
bondesamfunnets utvikling
Russisk hytte; bildet er fra godt før krigen |
Russisk kornbinge/stabbur. |
Under tsaren var bondesamfunnet, som ellers i Europa, dominert av at storbøndene
(kulakkene) eide det meste av jorda og de fleste var leilendinger. Når
revolusjonen kom i 1917 ble storbøndene ansett som kapitalister og fratatt gårdene
sine; ofte ble de utryddet eller sendt i fangeleire. Gårdene ble omgjort til
statlige jordbrukskollektiv, kolksov, men all jorden ble eid av staten og det
aller meste av produksjonen sendt til fabrikker - en viktig hensikt med
kollektiviseringen av jordbruket var å legge til rette for storstilt mekanisk
matproduksjon. Denne effektiviseringen ble gjort for å skaffe arbeidere til alle
de nye fabrikkene. Hvert kollektiv ble derfor pålagt på produsere få eller bare
en matsort, som korn eller potet. Kjøttproduksjonen ble nærmest innstilt.
Byråkratiske feilgrep medførte flere økologiske katastrofer, produksjon på lite
egnede områder for varesortene, og tradisjonelle jordbruksteknikker som å la
jord være udyrket innimellom og å varierer varesortene ble ignorert med utpining
av jorden som resultet. Som en del av samme reform ga Stalin stor vekt på at
kollektivene skulle få tilgang til maskineri, spesielt traktorer. Disse ble
imidlertid fulgt av politiske ansatte, som mer enn gjerne blandet seg inn i alle
andre aspekter av gårdsdriften.
De ansatte ble betalt i forhold til hvor mange dagsverk de leverte, og hva de
jobbet med. Lønna var selv i beste fall svært liten og ofte uteble den rett og
slett, mange måtte ta opp lån fra kollektivet og ble i praksis gjeldsslaver. Det
var uansett lite varer å få kjøpt og svartebørshandelen ble raskt meget
omfattende.På grunn av den lave lønnen og mangelen på eierskap mistet de ansatte
på kollektivgårdene mye motivasjon for å jobbe, og med omfattende alkoholisme og
stadige byråkratiske påfunn sank produksjonen til en brøkdel av det forventede.
I forsøket på å øke produksjonen igjen ble bøndene presset meget hardt, og dette
skapte omfattende motstand som utløste sakte arbeid, tyveri av kollektiv
eiendom. Når sult rammet ble byfolk og fabrikkarbeiderne prioritert, og mange
jordbruk ble dermed forlatt øde fordi beboerne flyttet til byene for å få mat.
Ved den store jordbruksreformen i 1935 fikk bondefamiliene på kollektivene ett
mål jord hver der de kunne dyrke mat til eget forbruk. Den nye typen kollektiv
ble kalt kolkos. Driften på disse målene ble ikke uventet prioritert høyt av den
enkelte familie, og overskuddet ble solgt på svartebørs. Salget var så stor at i
realiteten sto disse enkeltmålene for en fjerdedel av den totale matproduksjonen
i landet. De som jobbet på kolkosene ble kalt kolkosniker (menn) og kolkosnikaer
(kvinner)
Ved starten på den tyske okkupasjonen, altså fra 1941, var det spesielt Sovjets
'kornkamre', de store jordbruksområdene i Ukraina, som ble satt i drift under
nytt lederskap. Bondekollektivene i de okkuperte områdene ble pålagt å fortsette
som før, men nå for tyskerne. Ettersom kommunistene hadde fart hardt fram,
spesielt når de trakk seg tilbake og brant de de kunne, var det mange av bøndene
som tok imot tyskerne med glede. I de områdene der kampene foregikk over flere
år var det kaotiske tilstander og mange gårder ble forlatt.
Russisk kultur
|
Russiske kvinners hår var en viktig kulturell sak. Den nærmest enerådende
frisyren var å ha det langt og i en flette, evt ha fletten i et nett hvis den
var for kort. Unge jenter kunne gå uten hodeplagg mens kvinner alltid skjulte
håret.
I likhet med finnene har også russerne lange tradisjoner innen isbading og
badstubruk.
Vodka! For russerne er ordet ensbetydende med 'vann av brød', kornbrennevin.
De drikker den alltid bar.
Russerne har alltid hatt et varmt forhold til te, og før tvens tid var
samovaren hjemmets naturlige samlingspunkt. |
Samovar. Denne mangler tekannen på toppen.
Kilde: Russian Winter |
Linker og kilder
Informasjon om kostymer og materiell:
| |
|
